Når gjenstander snakker om mer enn bare minner
Det som rørte oss mest var ikke gjenstandens skjønnhet, men hva den representerte. Denne esken fortalte en historie om en tid da folk tok seg god tid, da hver gest betydde noe, da ting ble nøye bevart. Den minnet oss også om viktigheten av å gi ting videre, disse hverdagsgjenstandene som bærer med seg fragmenter av livet og familieminner.
I dag, hver gang vi åpner den, tenker vi på min yngre bestemor, bøyd over bøkene sine, og på alle de stille historiene som gjenstander kan bevare bedre enn noen andre.
Noen ganger er alt som skal til en glemt eske for å minne oss på at fortiden aldri helt går tapt, spesielt hvis vi velger å gi den en plass i nåtiden.
