Skjermen lyste opp med et rødt varsel som jeg absolutt ikke kunne ignorere den morgenen.

Trossystemer – åndelige, kulturelle, symbolske – gir ikke resultater av seg selv. De skaper momentum. De minner oss om at forbedring er mulig, og noen ganger er den enkle påminnelsen nok til å utløse handling. Når vi tror på bedre dager, handler vi med mer selvtillit, vi tør å ta risikoer vi tidligere har unngått, og vi overvinner tilbakeslag med konsistens. Håp kontrollerer ikke fremtiden; det gir liv til nåtiden.

Gjennom dagen observerte jeg hvordan folk reagerer forskjellig på optimisme. Noen avfeier det som naivt; andre klamrer seg til det, som om tro alene kunne erstatte innsats. Sannheten ligger et sted midt imellom. Håp fritar oss ikke for vårt ansvar, men det gir dem mening. Det skjerper fokuset vårt, reduserer frykten vår og belyser muligheter som ellers ville gått ubemerket hen.

fortsetter på neste side